Det har snart gått et år siden jeg måtte si farvell til min høyt elskede katt. Det var forferdelig vondt å ta avgjølelsen og faktisk styke henne en siste gang, og ha henne varmt inntil meg i fanget mitt. Jeg savner Kattastrofe den dag i dag selvom sorgen ikke er like stor som det den var, men den er fortsatt der. Jeg fikk Kattastrofe når jeg var fem år gammel og jeg var så heldig og fikk tilbringe hele tolv herlige år sammen med henne. Men det siste året var hun syk, hun hadde fått brystkreft og til slutt fikk hun store åpne sår på magen og hun hadde det ikke godt. Hver eneste gang jeg ser denne filmen blir jeg rørt, trist og samtidig glad fordi hun var alltid så kosete og blid. 

Jeg må takke dere alle sammen for virkelig støttendes, rørendes og søte kommentarer som jeg har fått av dere til innlegget som jeg la ut her på fredag ang. den sosiale angsten min. Jeg har fått så mange søte og støttendes kommentarer både her på bloggen og ellers, det er utrolig hyggelig å høre at det er så mange som bryr seg og som kjenner seg igjen i det jeg skriver. Så tusen takk til dere alle sammen, jeg kan ikke få takket dere nok. Jeg setter virkelig stor pris på det! 

// WeHeartIt

Mobbing og hvordan ungdommen hver dag blir møtt med all reklame som viser hvordan skjønnhetsidealet er i dag. Det er mange ungdommer som blir mobbet i dag, og mobbing er et stort problem som bare blir verre og verre for hvert år. Noen blir mobbet av de på sin egen alder, lærere og til og med familie. Mobbing og dette store presset på hvorda vi skal se ut fører ikke bare til selvskading, spiseforestyrrelser og overdrevent med for mye trening. Men det fører også til angst, noe som er et ganske alvorlig tema som blir alt for lite tatt opp i media etter min menig, men grunnen til at jeg sier det er fordi jeg selv sliter med angst.

Det finnes flere grader med angst. Noen har mildere angst enn andre. Det finnes de som har angst for å ta karuseller, se slanger eller edderkopper og lignende, men det finnes også noen som har større grad med angst. De har sosialangst, depresjonsangst og lignende.. Slik angst som er med deg hver dag, hvert minutt, hvor enn du er og hvor enn du går. Slik angst minimerer følelsen av å slappe av, være rolig, ha det godt sammen med de du er glad i og det å kunne gjøre hverdagslige ting. Mennesker kan se på de med angst som late personer som ikke gidder å gjøre noen ting, fordi de bare sitter der, ligger lenge i sengen om morgenen og tar seg en vil nå og da. Men det er ikke sant.

Det å leve med angst, er så vondt. Det er så vondt fordi ingen kan forstå hvordan det er å leve med det, bare de som selv har hatt eller har angst er de som klarer å forstå hvordan det er. Og de som har studert psykologi veit heller ikke fullt hvordan det er, for de fleste av dem har ikke opplevd smerten å ha det. Ofte hender det at jeg ikke selv forstår hvordan det er å ha angst. Jeg syns at angst er et veldig skremmende ord, så skremmende at det noen ganger vanskelig å innrømme for meg selv at jeg har det.

Angsten er noe jeg ikke selv har valgt å leve med, jeg har ikke lyst til å leve med angst. Jeg tror heller ikke at noen vil leve med det. Men hvis det finnes noen som tror de vil leve med det, kan jeg virkelig ikke forstå. Det eneste jeg selv da kan forstå er at disse menneskene ikke vet hvordan det er å ha angst. Jeg tror ar alle som har det eller har hatt det vil at det bare skal forsvinne. Våkne en dag og føle seg fri for alle bekymringer som angsten har å gi. Bare kunne gå ut blant folk og ikke ha de smertene som angsten bringer med seg. 

Fra mitt synspunkt og fra hvordan jeg opplever det å ha angst, så inneholder det mye smerter. Ikke smerter som et kutt i hånda eller et blåmerke. Det gir deg smerter som tar i fra deg at det gode som skjer i livet ditt. Det gode som skjer med de du er glad i, de som står deg aller nærmest. Du orker mindre og mindre å være med dem og ha de fine og morsome opplevelsene som du tidligere hadde. Men angsten tar i fra deg det aller viktigste, nemmelig det gode som skjer med DEG.

Du blir innestengt i deg selv, så det eneste du klarer å tenke på er: hvordan skal jeg takle dette? Og osv.. Det å leve med angst er en utfordring hver dag. Du kjemper deg gjennom dagen, men smerter som ingen kan se eller høre.

Jeg har altså sosial angst, noe som gjør at jeg har vanskeligheter i sosiale sammenhen

ger, unansett hvor få mennesker som er rundt meg. Når jeg sa dette til mine nærmeste så kunne de ikke skjønne det, ettersom at jeg ikke har noen arr som viser at jeg har gått igjennom en vanskelig periode. Jeg sminker meg fortsatt, slik jeg gjorde hver dag som da jeg var "frisk". Jeg bruker ikke annerledes klær for å gjemme vekk noe eller meg selv. Jeg smiler og ler som alle andre. Det finnes nesten ikke noen som tenker på at noe kan være galt med meg ettersom at det ikke synes på kroppen min. og dessverre så er det mange som mener det samme i dag. Men sånn er det ikke, det er mange som sliter med seg selv som du ikke kan finne noen synlige arr på. 

Alle som har sosial angst opplever dette på helt forskjellige måter. Noen får skjelvinger, vondt i magen, spenner seg, er redd for hva andre tenker om dem og så videre. De symptomene jeg har av min angst er at jeg sliter med kvalme, jeg er urolig i hele kroppen min, jeg klarer ikke å slappe av, jeg føler at jeg må kaste opp og besvime, jeg får sterke smerter i brystet og jeg får pustevansker. Og pustevanskene kan du sammenligne med følelsen av at du blir kvalt og det å puste igjennom et sugerør. Disse smertene har jeg levd med i over ett og et halvt år nå. Heldigvis er de blitt bedre fordi jeg byttet skole og kom meg inn i et helt annet miljø enn det jeg var i. Jeg fikk blitt kjent med mange nye mennesker som støtter meg og er der virkelig for meg. Jeg hadde aldri i verden blitt bedre hvis det ikke hadde vært for enkelte mennesker som har gjort hverdagen min til noe av det bedre jeg har opplevd på lenge. 

Jeg sliter fortsatt, men jeg kan si at jeg lever med en mild grad av sosial angst. Det er fortsatt en del ting jeg ikke klarer å gjennomføre enda, for det er alt for vanskelig for meg. Men jeg jobber meg oppover. Jeg har fått meg noen utrolig gose venninner som støtter meg i de valgene jeg tar og i alt med dette angsten innebærer. 

Meningen med det jeg har skrevet her er at mobbing og det store skjønnhetsideal presset mot ungdommer i dag kan også føre til angst. Angst er en psykisk lidelse som ikke bare blir borte over natten. De som har fått et slikt kraftig angst utfall som jeg har fått, har en stor sjanse til å leve med dette resten av livet. Så hvis du ser at en person ikke føler seg komfortabel i klasserommet eller andre steder, og er mye for seg selv, så ta kontakt. De som sliter med angst trengs å ses, bare et smil, et lite hei eller et kompliment gjør dagen mye letter å komme igjennom.

I spørsmålsrunden fikk jeg et spørsmål om jeg kunne beskrive drømmegutten, og hvis jeg skal beskrive drømmegutten ordentlig så tenkte jeg å lage et helt innlegg om det. Alle vil ha en snill og omsorgsfull kjæreste, men jeg tror vi alle leter etter forskjellige verdier. Så klart ingen er perfekte så en kan ikke forvente alt en har lyst på, men gutten du skal være sammen med må oppfylle noen av kriteriene dine. Her er noen av mine, alle er like viktige så alt er i en tilfeldig rekkefølge. 

Jeg er ganske høy selv, jeg tror at jeg er ca. 176 cm høy, så en gutt som er 10 cm høyere er bra. Altså gutten må ikke være høyere enn meg, men ikke lavere. Men det er et veldig, veldig stort pluss at gutten er høyere enn meg selv. Derfor tok jeg med det som et eget punkt.

Jeg er et utrolig omsorgsfyllt menneske som setter alle andre forran meg selv. Jeg er ikke flink til å ta vare på meg selv i situasjoner der det er andre av mine nærmeste som er involvert. Så jeg trenger en gutt som kan ta vare på meg i slike situasjoner. Og også fordi jeg trenger en sterk personlighet ved min side. Men når du er i et forhold så bryr man seg om den andre personen så det faller jo naturlig. 

Jeg vil at kjæresten min skal være min aller beste venn. En jeg kan stole fullt og helt på, en som skjønner meg, en som bryr seg om meg, en som hjelper meg gjennom tunge og vonde tider, en som er der for meg uansett hva, en jeg kan diskutere ting sammen med uten at det skal bli en voldsom krangel ut av det, en som rett og slett får meg til å le, og en person som jeg kan være meg selv hundre prosent sammen med. 

Jeg er en person som setter skolen og utdanning veldig høyt og seriøst. Jeg mener ikke at gutten må være smart og ha et høyt karaktersnitt, men jeg vil ha en gutt som bryr seg om skolen, en som ikke gir blaffen i annmerkninger, alltid komme forsent til timen og ikke gidder å gjøre lekser og innleveringer til riktig tid. Det jeg mener er at gutten må ta skole og utdanning seriøst. Altså gjøre sitt beste, for det er bra nok! 

Det er veldig viktig at kjæresten min passer på meg og hjelper meg hvis jeg er i en slags knipe. En som beskytter meg hvis jeg ikke har det helt bra eller når han føler at noen oppfører seg stygt mot meg. Han trenger ikke å konforntere mine problemer som jeg har med andre, men han må kunne støtte meg.

Det finnes ikke søtere enn gutter som bryr seg om kjæresten, og spesielt bryr seg når han ser at kjæresten har det vondt. Det er en veldig viktig og god egenskap. 

Det er også veldig viktig at gutten får meg til å føle at jeg er den eneste jenta han har lyst til å være sammen med. Det også er viktig at han bryr seg om jentene i familien og at han tar vare på jentevennene han har. Men han må få meg til å føle at jeg er jenta hans, og at det er ingen andre i hele verden han har lyst til å være sammen med. 

Romantikk er også veldig viktig, men selv om det meste i bildet ovenfor er sånn typisk romantikk, så tror jeg det at kjæresten kan lage romantiske øyenblikk foruten om alt det typiske. Men jeg syns at de ''kriteriene'' som jeg har til min kommende kjæreste er like romantiske sider som alt det andre på det bildet her.

Som dere ser så er det et bilde der det står ''don't smoke'', grunnen til at jeg har med det bildet der er fordi jeg at jeg ikke røyker selv. Jeg har ikke noe imot dem som røyker, jeg respekterer valget til at folk som vil røyke røyker, men ettersom at det er så mange som røyker nå så syns jeg det er greit med en som røyker på fest eller en gang i blandt, men jeg syns ikke det er noe tiltrekkende med de som røyker fast.. 

- Hva syns dere om dette innlegget? Ser dere etter det samme i en gutt? 

Jeg trenger virkelig ikke å tilføye noe til denne videoen den sier mye mer enn ord som kan beskrives..

eg virkelig elsker Paris. Jeg fikk en tur til Paris av min søster i konfirmasjonsgave så jeg var der i 2010 tror jeg. Det er så utrolig fint der! Skikkelig romantisk, ren og fin by. Jeg gleder meg sånn til at jeg skal dra dit sammen med kjæresten, men aller først må jeg jo ha en da selvfølgelig. Men i alle fall så har jeg så lyst til å feire nyttårsaften i Champs Elyees. Selv om en ikke har noen å dele nyttårskysset sitt med når en teller fra 3-2-1 så blir alle kysset. Uansett om du ikke kjenner den som kysser deg eller ei. Men det mest romantiske er jo sammen med en kjæreste.

Har du vært i Paris, eller har du lyst til å dra dit?

Jeg savner virkelig klassen som jeg gikk sammen med på ungdomsskolen. Det er så trist å ikke gå i samme klasse med de herlige menneskene som det var i min klasse. Jeg savner alle sammen! ♥

 ♥♥♥